Klimagassberegninger utføres for en lang rekke ulike formål, på ulike nivå og i ulike kontekster. Noen eksempler inkluderer:
- Nasjonalt nivå: Det nasjonale klimagassregnskapet som Norge rapporterer internasjonalt. Dette regnskapet tar utgangspunkt i utslipp som skjer på Norges nasjonale territorium, i henhold til internasjonale regler for slike regnskap.
- Virksomhetsnivå: Klimagassregnskap for virksomheter, eller grupper av virksomheter, settes normalt opp i et format hvor man skiller på utslipp i Scope 1, 2 og 3.Scope 1 utgjør egne direkte utslipp, Scope 2 utgjør energiforsyning og Scope 3 utgjør utslipp i verdikjeden og for nedstrøms bruk av produkter. Disse regnskapene søker vanligvis å telle alle utslipp i verdikjeden, uavhengig av geografi.
- Prosjektnivå: I forbindelse med prosjektarbeid er det ofte ønskelig å beregne hvilke utslipp et konkret prosjekt fører til. Slike beregninger kan både brukes i forbindelse med selve utformingen av et prosjekt, og til å dokumentere utslippskonsekvenser av et prosjekt. Klimagassberegninger på prosjektnivå kan være både for hele verdikjeden, eller for utvalgte tema (f.eks. direkte klimagassutslipp).
Denne veilederen er først og fremst skrevet for aktører i anleggsbransjen som arbeider med infrastrukturprosjekter, og som ønsker å utføre LCA-beregninger av klimagassutslipp på prosjektnivå. LCA-tilnærmingen fokuserer på klimagasskonsekvenser i hele verdikjeden av et prosjekt, og vil således favne noe bredere enn hva f.eks. det nasjonale klimagassregnskapet gjør. Hovedforskjellen i tilnærmingene ligger i hvordan verdikjeden behandles. Med LCA-metodikk bokføres alle utslippene i verdikjeden, mens dette som nevnt ikke er tilfelle i det nasjonale klimagassregnskapet. En perfekt samkjøring mellom LCA-metodikk som tilfredsstiller virksomhetenes behov for helhetlig klimagassrapportering på prosjekt- og virksomhetsnivå og det nasjonale regnskapet, har derfor ikke vært mulig.
Samtidig har vi hatt en ambisjon om å samkjøre metoder med det nasjonale klimagassregnskapet der det er mulig, og ved å følge denne veilederen vil man få ut tall som gjør det mulig å skille på viktige utslippskategorier, som deretter kan benyttes til å gjøre overordnede vurderinger av hvordan beregningen vil slå ut på det nasjonale klimagassregnskapet. Veilederen viser f.eks. til en metode for beregning av utslipp fra arealendring som er utviklet av transportvirksomhetene og Miljødirektoratet i fellesskap. Det er en ambisjon i det videre arbeidet i sektoren å samkjøre metoder der det lar seg gjøre, samtidig som man bevarer verdikjedeperspektivet.